Ola Moe

Det e bare få år sida magen slutta å vrenge sæ når æ hørte ordet «homo». Et lite ord æ va livredd. Et ord som gikk fra å være nokka æ ikke forstod, til å bli nokka æ hata.

Når andre kalte mæ homo, stakk det dypt. Ikke fordi dem kjente mæ, men fordi dem traff nokka i mæ som æ sjøl ikke skjønte.

Æ har vært heldig. Æ har aldri opplevd den grove mobbinga mange andre har måtte stå i. Men sjøl om såran kanskje ikke va synlige, betyr det ikke at dem ikke va der.

Det har alltid vært et mørkt hjørne inni mæ. Et hjørne fylt av skam, frykt og spørsmål. Et hjørne æ brukte mange år på å gjømme. Presse ned. Late som om det ikke eksisterte.

Ingen klare å leve fritt når skam får bestemme kem dem ska være. Et prideflagg på skolen e ikke skadelig. Undervisning om skeive liv e ikke skadelig.

Uvitenhet e det.

For det som virkelig gjør skade, e å vokse opp og tru det e nokka galt med dæ.❤️