Heidi Marie

Man er kanskje litt rar når en sitter aleine på kirkegården i de sene nattetimer og ikke føler meg aleine.

Nyter alle lysene som står rundt meg... som en stjernehimmel nede på bakken. Finner ro i lukten av lavendelen jeg plantet tidligere i sommer og plena. Vinden stryker mykt over meg og øynene finner hvile i bevegelsene til vindmøllene. Noen batterier bør nok byttes og blomsterpotta er tømt... sikkert blitt for varmt og tørt for plantene oppi.

Det var så vakker malt himmel i blått og rosa da jeg gikk fra Karljohansvern ista og satte meg her hos Munin og pappa. Musikk på ørene og en myk og varm natt som stille lister seg nærmere.
Begge eføyene står fortsatt fint og kraftig. Stenrekka lyser mot steinplate og gress. Pynt har fått stå og gir meg følelsen av at plassen er både lettstelt og velholdt.

Kanskje er jeg rar da, men så får jeg bare være det da. Får starte rusleturen hjem til barndomshjemmet mitt om litt. Men er så fredfult her at må bare sitte å se, eksistere og nyte roen som noen ganger kommer ved å sitte her. Ferdig redigert nå under mørk sommerhimmel. Natta for denne gang da verden. Og en ekstra varm klem til dem som sitter og savner en liten ... eller en stor... tungt kan det være uansett. Jeg vil huske sammen med deg.... 🕯🕯🕯

#muninminnet #gravplass #tilminne #ro #fredfult