Instagram story viewer> @annlisped> Posts
Anne Lise Pedersen(@annlisped)'s profile avatar HD Profile

Anne Lise Pedersen

@annlisped

799
followers
1386
following
skriver
ord
.
.
.
fryser
fast
foto
øyeblikk
POSTS STORIES REELS
by @annlisped
. . . jeg er laget av stjernestøv, krusninger på overflaten av en fjord, av vissent råttent løv, alle lag mellom linjene av ord, jeg er laget av varme blikk jeg har møtt, alle arrene etter sår som gror, av sjel og blod og kjøtt, alle de som gikk før meg sine spor, jeg er laget av sol, måne, luft og vind, himmelhvelv ufattelig stor, av hjerterom som inviterer inn, av å bli holdt oppe av moder jord jeg er laget av fest og blot, kniver i ryggen ved dekkede bord, av varme hender som tok meg i mot, kraften og styrken i at noen tror, jeg er laget av alt som er og ingenting, hvite løgner og store ord, av å gå meg bort, gå i ring, i gamle spor i snøen som falt i fjor, jeg er laget av gråt og latter, rips og vaniljesaus som metafor, av å være både mor og datter, livets rytme og diktets anafor, jeg er laget av stjernestøv, strømmene under overflaten av en fjord, av harde knopper som blir til lysegrønt løv, av alle lag mellom mine og dine ord #ettdikthverdag av @solveiggr Dagens ble inspirert av et spørsmål fra @thorsenhege; hva er du laget av? Det måtte det jo bli dikt av. Kunne sikkert hatt 100 vers til, men gir meg mens leken er god☺️ Takk til alle som leser og kommenterer, det er inspirerende og gir ved til bålet av skrivelyst og letelyst etter nye ord med mening❤️ #instapoesi #poesi #dikt #lyrikk #ordfordagen #ordmedmening #ordgirmening by @annlisped
Jammen meg snart ved veis ende med skriveutfordringa #ettdikthverdag av @solveiggr I dag slår jeg to fluer i samme råtekst, da jeg er med på #sortmesse av @idajackson.no Og der er det fyr på bålet! Såååå gøy🤣🔥🥰 arkivbilde; engel av #jorgemarin by @annlisped
. . . . Jeg tror våre liv er summen av våre møter. Våre menneskemøter. Møter med deg selv. Med den du trodde du var, men aldri når opp til. Med den du ble fortalt at du var, men ikke kjenner igjen. Den du skulle ha blitt, som dro fra deg og ble til av en annen. Med den du kan stole på og tro på. Den du forakter og fornekter. Den du ikke tør å vise eller være. Den som er tung å bære og umulig å ære. Med den som aldri gir opp. Som reiser seg fra fallene og feilene; vil bli stående, gjeldende. Det brente barnet og de brente broene. Den du møter i døra og plasserer i bås. Den som sitter på venterommet, på reservebenken, på pidestallen, i skammekroken, varetekt eller i gapestokken. Den du sårer og trøster. Den som sår og den som høster. Den du ser inn i øynene til, i speilet; hver morgen, hver kveld. Møter i deg selv. Møter mellom de du er. Menneskemøter. Møter med de andre. De som omfavner deg og tar imot deg. De du hører til, men bare hvis du passer. De på en armlengdes avstand eller med ryggen til. De med maskene på, som blir redde når du kommer for nær. De som snakker om deg. Med de som ser deg, selv når du har mistet deg selv av syne. De som gjør deg usynlig og liten. De som blir til speil for deg. De som blir til stein for deg. De du tror på til eventyret er ute. De du aldri når inn til, fram til eller opp til. De som gir deg alt du vil ha, men ikke det du trenger. De som ikke fins lenger. De du trodde du hadde glemt og de du skulle ønske du ikke kunne huske. Med de du elsker; brenner for, kjemper for. Møter med de som kommer i veien. De som står i veien og de som aldri kommer fram. …….. …diktboken dag for dag fortsetter, dag 35. #instapoesi #lyrikk #poesi #dikt #menneskemøter by @annlisped
. . . Jeg tror våre liv er summen av våre møter. Våre menneskemøter. Møter med deg selv. Med den du trodde du var, men aldri når opp til. Med den du ble fortalt at du var, men ikke kjenner igjen. Den du skulle ha blitt, som dro fra deg og ble til av en annen. Med den du kan stole på og tro på. Den du forakter og fornekter. Den du ikke tør å vise eller være. Den som er tung å bære og umulig å ære. Med den som aldri gir opp. Som reiser seg fra fallene og feilene; vil bli stående, gjeldende. Det brente barnet og de brente broene. Den du møter i døra og plasserer i bås. Den som sitter på venterommet, på reservebenken, på pidestallen, i skammekroken, varetekt eller i gapestokken. Den du sårer og trøster. Den som sår og den som høster. Den du ser inn i øynene til, i speilet; hver morgen, hver kveld. Møter i deg selv. Møter mellom de du er. Menneskemøter. Møter med de andre. De som omfavner deg og tar imot deg. De du hører til, men bare hvis du passer. De på en armlengdes avstand eller med ryggen til. De med maskene på, som blir redde når du kommer for nær. De som snakker om deg. Med de som ser deg, selv når du har mistet deg selv av syne. De som gjør deg usynlig og liten. De som blir til speil for deg. De som blir til stein for deg. De du tror på til eventyret er ute. De du aldri når inn til, fram til eller opp til. De som gir deg alt du vil ha, men ikke det du trenger. De som ikke fins lenger. De du trodde du hadde glemt og de du skulle ønske du ikke kunne huske. Med de du elsker; brenner for, kjemper for. Møter med de som kommer i veien. …….. …diktboken dag for dag fortsetter, dag 34. #instapoesi #lyrikk #poesi #dikt #menneskemøter by @annlisped
. . . Jeg tror våre liv er summen av våre møter. Våre menneskemøter. Møter med deg selv. Med den du trodde du var, men aldri når opp til. Med den du ble fortalt at du var, men ikke kjenner igjen. Den du skulle ha blitt, som dro fra deg og ble til av en annen. Med den du kan stole på og tro på. Den du forakter og fornekter. Den du ikke tør å vise eller være. Den som er tung å bære og umulig å ære. Med den som aldri gir opp. Som reiser seg fra fallene og feilene; vil bli stående, gjeldende. Det brente barnet og de brente broene. Den du møter i døra og plasserer i bås. Den som sitter på venterommet, på reservebenken, på pidestallen, i skammekroken, varetekt eller i gapestokken. Den du sårer og trøster. Den som sår og den som høster. Den du ser inn i øynene til, i speilet; hver morgen, hver kveld. Møter i deg selv. Møter mellom de du er. Menneskemøter. Møter med de andre. De som omfavner deg og tar imot deg. De du hører til, men bare hvis du passer. De på en armlengdes avstand eller med ryggen til. De med maskene på, som blir redde når du kommer for nær. De som snakker om deg. Med de som ser deg, selv når du har mistet deg selv av syne. De som gjør deg usynlig og liten. De som blir til speil for deg. De som blir til stein for deg. De du tror på til eventyret er ute. De du aldri når inn til, fram til eller opp til. De som gir deg alt du vil ha, men ikke det du trenger. De som ikke fins lenger. De du trodde du hadde glemt og de du skulle ønske du ikke kunne huske. Med de du elsker; brenner for, kjemper for. …….. …diktboken dag for dag fortsetter, dag 33. #instapoesi #lyrikk #poesi #dikt #menneskemøter by @annlisped
. . . . Jeg tror våre liv er summen av våre møter. Våre menneskemøter. Møter med deg selv. Med den du trodde du var, men aldri når opp til. Med den du ble fortalt at du var, men ikke kjenner igjen. Den du skulle ha blitt, som dro fra deg og ble til av en annen. Med den du kan stole på og tro på. Den du forakter og fornekter. Den du ikke tør å vise eller være. Den som er tung å bære og umulig å ære. Med den som aldri gir opp. Som reiser seg fra fallene og feilene; vil bli stående, gjeldende. Det brente barnet og de brente broene. Den du møter i døra og plasserer i bås. Den som sitter på venterommet, på reservebenken, på pidestallen, i skammekroken, varetekt eller i gapestokken. Den du sårer og trøster. Den som sår og den som høster. Den du ser inn i øynene til, i speilet; hver morgen, hver kveld. Møter i deg selv. Møter mellom de du er. Menneskemøter. Møter med de andre. De som omfavner deg og tar imot deg. De du hører til, men bare hvis du passer. De på en armlengdes avstand eller med ryggen til. De med maskene på, som blir redde når du kommer for nær. De som snakker om deg. Med de som ser deg, selv når du har mistet deg selv av syne. De som gjør deg usynlig og liten. De som blir til speil for deg. De som blir til stein for deg. De du tror på til eventyret er ute. De du aldri når inn til, fram til eller opp til. De som gir deg alt du vil ha, men ikke det du trenger. De som ikke fins lenger. De du trodde du hadde glemt og de du skulle ønske du ikke kunne huske. …….. …diktboken dag for dag fortsetter, dag 32. #instapoesi #lyrikk #poesi #dikt #menneskemøter by @annlisped
. . . Jeg tror våre liv er summen av våre møter. Våre menneskemøter. Møter med deg selv. Med den du trodde du var, men aldri når opp til. Med den du ble fortalt at du var, men ikke kjenner igjen. Den du skulle ha blitt, som dro fra deg og ble til av en annen. Med den du kan stole på og tro på. Den du forakter og fornekter. Den du ikke tør å vise eller være. Den som er tung å bære og umulig å ære. Med den som aldri gir opp. Som reiser seg fra fallene og feilene; vil bli stående, gjeldende. Det brente barnet og de brente broene. Den du møter i døra og plasserer i bås. Den som sitter på venterommet, på reservebenken, på pidestallen, i skammekroken, varetekt eller i gapestokken. Den du sårer og trøster. Den som sår og den som høster. Den du ser inn i øynene til, i speilet; hver morgen, hver kveld. Møter i deg selv. Møter mellom de du er. Menneskemøter. Møter med de andre. De som omfavner deg og tar imot deg. De du hører til, men bare hvis du passer. De på en armlengdes avstand eller med ryggen til. De med maskene på, som blir redde når du kommer for nær. De som snakker om deg. Med de som ser deg, selv når du har mistet deg selv av syne. De som gjør deg usynlig og liten. De som blir til speil for deg. De som blir til stein for deg. De du tror på til eventyret er ute. De du aldri når inn til, fram til eller opp til. De som gir deg alt du vil ha, men ikke det du trenger. De som ikke fins lenger. …….. …diktboken dag for dag fortsetter, dag 31. #instapoesi #lyrikk #poesi #dikt #menneskemøter by @annlisped
. . . Jeg tror våre liv er summen av våre møter. Våre menneskemøter. Møter med deg selv. Med den du trodde du var, men aldri når opp til. Med den du ble fortalt at du var, men ikke kjenner igjen. Den du skulle ha blitt, som dro fra deg og ble til av en annen. Med den du kan stole på og tro på. Den du forakter og fornekter. Den du ikke tør å vise eller være. Den som er tung å bære og umulig å ære. Med den som aldri gir opp. Som reiser seg fra fallene og feilene; vil bli stående, gjeldende. Det brente barnet og de brente broene. Den du møter i døra og plasserer i bås. Den som sitter på venterommet, på reservebenken, på pidestallen, i skammekroken, varetekt eller i gapestokken. Den du sårer og trøster. Den som sår og den som høster. Den du ser inn i øynene til, i speilet; hver morgen, hver kveld. Møter i deg selv. Møter mellom de du er. Menneskemøter. Møter med de andre. De som omfavner deg og tar imot deg. De du hører til, men bare hvis du passer. De på en armlengdes avstand eller med ryggen til. De med maskene på, som blir redde når du kommer for nær. De som snakker om deg. Med de som ser deg, selv når du har mistet deg selv av syne. De som gjør deg usynlig og liten. De som blir til speil for deg. De som blir til stein for deg. De du tror på til eventyret er ute. De du aldri når inn til, fram til eller opp til. De som gir deg alt du vil ha, men ikke det du trenger. …….. …diktboken dag for dag fortsetter, dag 30. #instapoesi #lyrikk #poesi #dikt #menneskemøter by @annlisped
. . . Jeg tror våre liv er summen av våre møter. Våre menneskemøter. Møter med deg selv. Med den du trodde du var, men aldri når opp til. Med den du ble fortalt at du var, men ikke kjenner igjen. Den du skulle ha blitt, som dro fra deg og ble til av en annen. Med den du kan stole på og tro på. Den du forakter og fornekter. Den du ikke tør å vise eller være. Den som er tung å bære og umulig å ære. Med den som aldri gir opp. Som reiser seg fra fallene og feilene; vil bli stående, gjeldende. Det brente barnet og de brente broene. Den du møter i døra og plasserer i bås. Den som sitter på venterommet, på reservebenken, på pidestallen, i skammekroken, varetekt eller i gapestokken. Den du sårer og trøster. Den som sår og den som høster. Den du ser inn i øynene til, i speilet; hver morgen, hver kveld. Møter i deg selv. Møter mellom de du er. Menneskemøter. Møter med de andre. De som omfavner deg og tar imot deg. De du hører til, men bare hvis du passer. De på en armlengdes avstand eller med ryggen til. De med maskene på, som blir redde når du kommer for nær. De som snakker om deg. Med de som ser deg, selv når du har mistet deg selv av syne. De som gjør deg usynlig og liten. De som blir til speil for deg. De som blir til stein for deg. De du tror på til eventyret er ute. De du aldri når inn til, fram til eller opp til. …….. …diktboken dag for dag fortsetter, dag 29. #instapoesi #lyrikk #poesi #dikt #menneskemøter by @annlisped
. . . Jeg tror våre liv er summen av våre møter. Våre menneskemøter. Møter med deg selv. Med den du trodde du var, men aldri når opp til. Med den du ble fortalt at du var, men ikke kjenner igjen. Den du skulle ha blitt, som dro fra deg og ble til av en annen. Med den du kan stole på og tro på. Den du forakter og fornekter. Den du ikke tør å vise eller være. Den som er tung å bære og umulig å ære. Med den som aldri gir opp. Som reiser seg fra fallene og feilene; vil bli stående, gjeldende. Det brente barnet og de brente broene. Den du møter i døra og plasserer i bås. Den som sitter på venterommet, på reservebenken, på pidestallen, i skammekroken, varetekt eller i gapestokken. Den du sårer og trøster. Den som sår og den som høster. Den du ser inn i øynene til, i speilet; hver morgen, hver kveld. Møter i deg selv. Møter mellom de du er. Menneskemøter. Møter med de andre. De som omfavner deg og tar imot deg. De du hører til, men bare hvis du passer. De på en armlengdes avstand eller med ryggen til. De med maskene på, som blir redde når du kommer for nær. De som snakker om deg. Med de som ser deg, selv når du har mistet deg selv av syne. De som gjør deg usynlig og liten. De som blir til speil for deg. De som blir til stein for deg. De du tror på til eventyret er ute. …….. …diktboken dag for dag fortsetter, dag 28. #instapoesi #lyrikk #poesi #dikt #menneskemøter by @annlisped
. . . . Jeg tror våre liv er summen av våre møter. Våre menneskemøter. Møter med deg selv. Med den du trodde du var, men aldri når opp til. Med den du ble fortalt at du var, men ikke kjenner igjen. Den du skulle ha blitt, som dro fra deg og ble til av en annen. Med den du kan stole på og tro på. Den du forakter og fornekter. Den du ikke tør å vise eller være. Den som er tung å bære og umulig å ære. Med den som aldri gir opp. Som reiser seg fra fallene og feilene; vil bli stående, gjeldende. Det brente barnet og de brente broene. Den du møter i døra og plasserer i bås. Den som sitter på venterommet, på reservebenken, på pidestallen, i skammekroken, varetekt eller i gapestokken. Den du sårer og trøster. Den som sår og den som høster. Den du ser inn i øynene til, i speilet; hver morgen, hver kveld. Møter i deg selv. Møter mellom de du er. Menneskemøter. Møter med de andre. De som omfavner deg og tar imot deg. De du hører til, men bare hvis du passer. De på en armlengdes avstand eller med ryggen til. De med maskene på, som blir redde når du kommer for nær. De som snakker om deg. Med de som ser deg, selv når du har mistet deg selv av syne. De som gjør deg usynlig og liten. De som blir til speil for deg. De som blir til stein for deg. …….. …diktboken dag for dag fortsetter, dag 27. #instapoesi #lyrikk #poesi #dikt #menneskemøter by @annlisped

Download All

Save the photos and videos currently loaded on this page.

0Photos
0Videos
Ready to download 0 / 0

Keep this tab open until your download is ready.
back to up