Instagram story viewer> @ypidlisna> Tagged
860
followers
1671
following
Ukrainian living in Oslo, 사랑 두 딸
POSTS STORIES REELS TAGGED
Takk for alle de fine tilbakemeldingene på posten om Brødrene Karamasov!

Veldig inspirerende å se at så mange liker å lese om lesing.

Jeg kommer til å gjøre mer av det! Men jeg må ta opp en ting: Noen av mine ukrainske venner synes det er påfallende at jeg nettopp nå løfter fram Dostojevskij som en moralsk veileder for unge gutter. Det var aldri intensjonen min, men det treffer rett i mine egne blindflekker, og jeg forstår dem godt.

Jeg fortalte om hva romanene hans gjorde med meg som ung. På gutterommet på Tromøya leste jeg bøkene hans som litteratur, og forholdt meg til mannen som en forfatter som gjorde min egen verden rikere og mer interessant. 

Romanene rommer medfølelse og menneskeverd. Men hans humanisme hadde tydelige grenser. «Ikke desto mindre er herren over russisk jord russeren (storrusser, lillerusser, hviterusser — det er alt sammen ett). Og slik skal det for alltid være», skriver Dostojevskij i En forfatters dagbok i 1876. 

Her er det forfatteren selv som snakker. Og poenget hans er eierskap: russisk jord tilhører russeren alene, for alltid. Ukrainere er ikke et eget folk i denne setningen, men en del av denne russeren. Og det står i parentes, som om det var for åpenbart til å diskuteres. Samme år forbød imperiet å trykke bøker, undervise eller sette opp teater på ukrainsk.

Han mente at en ukrainer som elsker sitt eget språk, er et direkte skadelig medlem av samfunnet. Det er med andre ord ikke så rart at nettopp Dostojevskij har blitt så brukbar for Putin.

Jeg er, som alle andre, formet av de erfaringene jeg har som leser. 

Derfor fortalte jeg mest om hva Dostojevskij gjorde for meg som ung mann, mens jeg brukte kun én setning på å problematisere hvilke ideer han var med på å normalisere.

Og ja, dette er et ærlig forsøk på å rette opp skjevheten.
12
💫Save the date
Ukrainske kulturdager er tilbake !
Hold av datoen — snart deler vi mer informasjon og program!

💫Збережіть дату
Дні української культури повертаються!
Незабаром опублікуємо програму та всі подробиці.
15
The first Norwegian-Ukrainian Journal of Literature and History has been launched! 🇳🇴🇺🇦

This project brings together under one cover the works of both classic and contemporary Ukrainian authors, including Lesia Ukrainka, Serhiy Zhadan, Maksym Kryvtsov, Valeriy Puzik, Yaryna Chornohuz, Artur Dron. It features essays on historic Norwegian-Ukrainian ties by Timothy Snyder and Anders Winroth, alongside an interview with Natalia Ivanychuk, the most prominent and productive Norwegian-Ukrainian translator, discussing Norwegian literature and her vital role in popularizing it in Ukraine. The issue also includes several essays and book reviews by both Ukrainian and Norwegian contributors. All pieces are presented in both Ukrainian and Norwegian, beautifully typeset and enriched by amazing illustrations by Kateryna Sad and paintings by Valeriy Puzik.

The goal of all this is to present, explain, and promote a deeper understanding of Ukrainian culture and history for a Norwegian audience, and vice versa, encouraging readers to reflect on and better comprehend the roots and nature of the ongoing Russo-Ukrainian war.

I was honored to take part in this first issue as both an interviewer and a translator. I was also one of the very first people to hold this edition in my hands, and I am responsible for presenting and distributing it among the contributors here in Ukraine. What a task!

I am endlessly grateful to the entire team who worked on this magazine, especially the editor-in-chief @ypidlisna and the literary editor @halyna.lystvak, with whom I collaborated most closely. You can find all the updates about this project on its dedicated page: @tidsskrift_nummer13. Please read and recommend it to your Norwegian and Ukrainian friends and colleagues!

📸 The carousel features several photos of the magazine and the working process.

When I think about how much work we Ukrainians still have ahead of us to tell the world our own story, to drown out hundreds of years of russian propaganda that spoke over us, the only words that come to mind are the famous lines by Ivan Franko: «You are to break that cliff!» / «Лупайте сю скалу!».

So, let’s keep pushing forward!
20
back to up